Hjem Attraksjon #Vangfeltet – Northern Europe’s largest Burial Field from the Viking Age!

#Vangfeltet – Northern Europe’s largest Burial Field from the Viking Age!

934
0
DEL
Vangfeltet trolsk stemning mellom trærne. Foto: http://www.kreativetrondelag.no

Norsk tekstVelg norsk tekst

(Source: kreativetrondelag.no) Snorre Sturlason described a battle between Harald The Fairhair and his rivals from Middle-Norway in the Oppdal forest. Could Northern Europe’s largest Viking burial field contain the remains after this battle?

The field consists of over 900 large and small mounds, both from the older and the younger Iron Age, concentrated and in an easily accessible area. There are a lot of mounds dated to the Viking Age around 800-1000 AD, but also some graves dating back to 400-600 AD.

The Burial Mounds at Vang. Rise is located 12 km further south, at the far left in the background. Photo: Oddmund Farbregd
The Burial Mounds at Vang. The Burial Mounds at Rise is located 12 km further south, at the far left in the background. Photo: Oddmund Farbregd

Oppdals large burial fields stands out from the usual patterns of the Iron Age
Overall it is made archaeological excavations of only 15 graves at Vang. These have nevertheless provided extensive findings and important knowledge about Oppdal in the Iron Age. Oppdal appeared to have been unique as they also have two other very large common burial fields, Rise in Drivdalen and Stranda at Lønset. Besides these three major public burial fields there are only a few other Iron Age graves in Oppdal.

Mound 318 and 319 were restored after the excavations in 1989 and 1990. Photo: Oddmund Farbregd
Mound 318 and 319 were restored after the excavations in 1989 and 1990. Photo: Oddmund Farbregd

The burial ground at Vang has been in use throughout the early Iron Age.
The mounds are forming groups or clusters that are more or less clearly delineated. The groups may be burials for individual Iron Age farms in the village. The largest mounds was traditionally a monument to honour prominent people. On Vang there are both small and large mounds in different pile groups. If the groups are related to farms, this means that the leading people in the village came from different farms and that no farm seems to have designated themselves as chieftains.

The Burial Mounds at Vang. Upper part of the field. Photo: Oddmund Farbregd
The Burial Mounds at Vang. Upper part of the field. Photo: Oddmund Farbregd

200-300 graves were looted in the 1800s
In the 1800s there was a popular hobby to dig for artifacts at Vang. And it is estimated that thousands of priceless artifacts were lost.

In 1966-67 it was done archaeological surveys of 8 burial mounds. The surveys showed that many of the larger mounds had been looted while the small ones were not damaged at all. Despite the damage due to looting, they found 300-400 objects. Among the findings it were several swords, spears and axes, an large amount of knives and arrowheads, harnesses equipment, farming tools and other artifacts. They also found a series of bronze jewelery and other female work artifacts.

After a storm in 1989 had brought down a huge amount of pine trees on the graves, it was discovered and excavated new findings, both of iron and precious metal. The findings led to that yet another burial mound was investigated archaeologically. And again came the most startling discoveries up to date. In the 1990s it was carried out further archaeological investigations of early Iron Age graves in the field. Two small mounds were excavated. Both contained clay vessels from about 400-600 AD.

Much of the burial goods was originated from abroad, indicating that Oppdal had a part in the international community in the Viking Age.
The rich burial findings gives us an impression of their everyday life, and reveals information about the buried and his / her family. The burial gifts following the dead was rich. This applies to both large and small mounds. The excavations made a number of findings of international interest. Both weapons, bronze jewelry and glass beads from the early Iron Age tells of close relations with Scandinavia. Swords and Celtic ornamental cases found in 1989 to 1990 shows that Oppdal had a part in the international community in the Viking Age. Items like bronze jewelry, glass beads and finer weapons had probably come from the British Isles./p>

Numerous arrowheads in the graves and in the mountains shows that the people in the village had hunting as one of its main income. Findings of special, small bladed knifes refers to leather, horns and fur production from hunting and animal husbandry.

Other evidens of widespread trade is the finding of several small weights to weight precious metals like gold and silver. The value was calculated by weight. And Iron Age bowl weights were bothb fine and elaborate instruments.

At Vang the dead were burned together with his goods. The remains of bones, charcoal, objects of metal or glass were scattered on the ground. Then they covered it with earth and stones.

The Memorial Stone at Vang, Oppdal. Photo: Hans Marius Johansen
The Memorial Stone at Vang, Oppdal. Photo: Hans Marius Johansen

In 1889 a memorial stone was placed on the burial field on a naturally formed mound.

Snorre Sturlason describes a huge battle between Harald and his Rivals in the Oppdal forest. Since the mounds contained large amounts of weaponry, it was thought, therefore, that the graves contained the deceased after this battle. Hence also the year 863 listed on the memorial stone.

Present time
Despite the fact that there have been a series of startling discoveries of far-reaching significance. Norways and Northern Europe’s largest Viking burial field are rather unknown to most people. The municipality has therefore recently formed a projectgroup, and is now working to increase the knowledge and use of this extraordinary sight. Read more about this here (norwegian text).

Visit Vang Burial Fields in Oppland
Vang burial fields is located between Skjørdøla and the old road named Prestbakkan.

Map

Choose English text!

#Vangfeltet er Norges og Nord-Europas største gravfelt fra vikingtid!

(Kilde: kreativetrondelag.no) Snorre Sturlason omtaler et stort slag mellom Harald Hårfagre og trønderne i Oppdalsskogen i år 863. Er dette forklaringen på at Norges og Nord-Europas største gravfelt ligger på Vang i Oppdal?

Feltet består av over 900 store og små gravhauger og røyser fra eldre og yngre jernalder i et konsentrert og lett tilgjengelig område. Særlig gravlegginger datert til vikingtiden rundt 800-1000 e.kr. utmerker seg på feltet, men her finnes også gravhauger som kan dateres tilbake til 400-600 e.kr.

Gravfeltet på Vang en vinterdag.Gravfeltet på Rise ligger 12 km lengre sør, helt til venstre i bildets bakgrunn. Foto: Oddmund Farbregd
Gravfeltet på Vang en vinterdag.Gravfeltet på Rise ligger 12 km lengre sør, helt til venstre i bildets bakgrunn. Foto: Oddmund Farbregd

Oppdals store fellesgraver skiller seg ut fra vanlige begravelsesmønstre fra jernalder
Totalt er det foretatt arkeologiske utgravninger av kun 15 graver på Vang. Disse har likevel gitt omfattende funn og viktig kunnskap om Oppdal i jernalderen. Oppdal syntes å ha vært unikt ved at de også har to andre meget store fellesgravfelt som Rise i Drivdalen og i Stranda ved Lønset. Utenom disse tre store fellesgravfeltene finnes det bare noen få tilfeller med jernaldergraver i Oppdal kommune.

Trolsk stemning over haugene midt på gravfeltet. To av disse, haug 318 og 319, restaurert etter utgravningene i 1989 og 1990. Foto: Oddmund Farbregd
Trolsk stemning over haugene midt på gravfeltet. To av disse, haug 318 og 319, restaurert etter utgravningene i 1989 og 1990. Foto: Oddmund Farbregd

Vangfeltet har vært i bruk gjennom hele yngre jernalder.
Haugene danner grupper eller klynger som er mer eller mindre klart avgrenset. Gruppene av hauger kan være gravfelt for de enkelte jernaldergårdene i bygda. Det er flere detaljer ved plasseringa av hauger på Vangfeltet som får fornuftig mening på bakgrunn av en slik inndeling, og en rekke av de navnmessig eldste gårdene i Oppdal hadde trolig gravplassene sine på Vang. De største haugene oppfattes tradisjonelt som minnesmerke over fremstående personer. På Vang ligger de store haugene nokså spredt i del ulike hauggruppene. Hvis gruppene relaterer seg til gårder, betyr dette at de fremste personene i bygda kom fra ulike gårder, og at ingen gård trolig har utpekt seg som høvdingsete.

Gravfeltet på Vang. Øvre del av feltet. Foto: Oddmund Farbregd
Gravfeltet på Vang. Øvre del av feltet. Foto: Oddmund Farbregd

200-300 gravhauger ble plyndret på 1800-tallet
På 1800-tallet var det en populær hobby å grave etter gjenstander i haugene. Og man regner med at tusenvis av gjenstander gikk tapt på denne tiden.

I 1966-67 ble det nemlig gjort arkeologiske undersøkninger av 8 hauger. Undersøkelsen viste at de større haugene hadde vært spesielt utsatt for plyndring mens de små ikke var skadet. Til tross for skadene på grunn av plyndring, var funnmaterialet rikholdig, og fra de åtte haugene ble det gravet ut 300-400 gjenstander med stort og smått. Blant funnene var flere sverd, spyd og økser, en mengde kniver og pilspisser, seletøy-utstyr, jordbruksredskaper og andre bruksgjenstander. Av kvinnesaker ble det funnet en serie bronsesmykker og redskaper til kvinnearbeid.

Våren og sommeren 1989 ble det gjort ytterligere arkeologiske funn etter at en storm hadde lagt ned rundt 50 furutrær på gravfeltet. Under en av rotveltene ble det oppdaget og utgravd en rekke funn, både av jern og edlere metall. Funnet førte til at nok en gravhaug ble undersøkt arkeologisk året etter. På nytt kom det oppsiktsvekkende funn fram i dagen. På 1990-tallet ble det utført ytterligere arkeologiske undersøkelser av graver i feltet fra eldre jernalder. Blant annet ble 2 små røyser utgravd. Begge branngravene inneholdt spannformede leirkar fra ca. 400 – 600 e.Kr.

Mye av gravgodset stammer fra utlandet, noe som viser at Oppdal hadde del i det internasjonale samfunnet i vikingtiden.
Gravgodset gir inntrykk av det livet de hadde levd, og avslører opplysninger om den gravlagte og hans/hennes slekt. Gravgodset som fulgte de døde på Vang var rikholdig. Dette gjelder både større og mindre hauger. Det er gjort en rekke funn av internasjonal interesse. Både våpen, bronsesmykker og glassperler fra yngre jernalder forteller om nære forbindelser innenfor Norden. Sverdene og de keltiske prydsakene funnet i 1989-90 viser at bygda hadde del i det internasjonale samfunnet i vikingtiden. Gjenstander som bronsesmykker, glassperler og finere våpen har sannsynligvis kommet blant annet fra de britiske øyene.

Tallrike pilspisser i gravene viser at folk i bygda hadde jakt som en av sine viktigste næringer. Funn av bortskutte piler i snaufjellet forteller at villreinen var viktig vilt. Funn av spesielle, små knivblad henviser til skinnproduksjon fra jakt og husdyrhold. De mange funnene av piler og fangstredskaper, både i bygd og fjell, tyder på stort overskudd og utførsel av fangstprodukter som skinn- og pelsverk, horn og huder.

Andre funn som tyder på utbredt handel er funn av flere små vektlodd til fine skålvekter. Edelmetall – først og fremst sølv – var betalingsmiddel i vikingtiden. Verdien ble regnet etter vekt. Og jernalderens skålvekter var fine og forseggjorte instrumenter.

Gravenes utforming
På gravfeltet på Vang er alle jernaldergravene man hittil har undersøkt branngraver. Utgravingene ga klare opplysninger om hvordan gravene var laget. De døde ble brent sammen med gravgodset de fikk med seg. Restene av likbålet, med beinrester, trekull, gjenstander av metall, glass og bein, ble spredt på bakken i et brannflak. Deretter ble det bygd en haug av jord og stein over.

Minnesteinen på Vangfeltet. Foto: Hans Marius Johansen
Minnesteinen på Vangfeltet. Foto: Hans Marius Johansen

I 1889 ble det reist en minnestein på feltet
Steinen er reist på en naturlig formet haug, hvor man mener det har vært en tidligere tingplass.

Snorre omtaler et slag mellom Harald Hårfagre og trønderne i Oppdalsskogen. Siden gravhaugene inneholdt svært mye våpenutstyr, mente man derfor at gravene var hvilestedet til de omkomne etter dette slaget. Derfor er også årstallet 863 oppført på minnesteinen.

Nåtid
Til tross for at det er gjort en rekke oppsiktsvekkende funn av vidtrekkende betydning er Norges og Nord-Europas største vikingegravsted releativt ukjent for folk flest. Kommunen har derfor nylig opprettet en prosjektgruppe, og jobber nå med planer for å øke kunnskapen om og bruken av Vangfeltet i et besøksperspektiv. Les mer om dette i Oppdalingen.

Besøk Vang gravfelt
Gravfeltet på Vang i Oppdal ligger mellom Skjørdøla og den gamle bygdevegen nedover Prestbakkan.

Kart