Kampen om Viken – The battle of Viken (Del 2/Part2)

Kampen om Viken – The battle of Viken (Del 2/Part2)

323
0
DEL
Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord. Ole Peter Hansen Balling [Public domain], via Wikimedia Commons

Viken eller området rundt Oslofjorden, har en unik kulturarv som må ivaretas og formidles. I denne artikkelserien skal vi forsøke å belyse kampen om herredømmet i dette viktige grenseområde i vikingtiden.

Del 2 – Samlingen av Norge

Rikssamlingskongenes far

Halvdan Svarte (født ca. 820, død ca. 860). Ifølge Snorre Sturlason vokste Halvdan opp hos sin mor, dronning Åsa Haraldsdatter i Agder. Farsslekten kom fra Ynglingeætten. Noen mener at han fikk tilnavnet “Svarte” på grunn av sitt mørke skjegg og hår. Halvdan var gift med Ragnhild Haraldsson, datter av kong Harald Gullskjegg i Sogn. Da Halvdan var 18 år gammel fikk han kongedømmet på Agder, like etter reiste han til Vestfold og delte riket der med sin bror Olav Geirstadalv Gudrødsson. Samme høst drog han med en hær til Vingulmǫrk mot kong Gandalv Alvgeirsson. Ifølge Snorre stod det flere kamper mellom kong Gandalv og Halvdan Svarte. Striden mellom dem endte med et forlik hvor Halvdan fikk tilbake den halvpart av Vingulmǫrk som hans far Gudrød Veidekonge i sin tid hadde fått i medgift.

Gerhard Munthe: Illustration for Halvdan Svartes saga, Heimskringla 1899-edition.
Gerhard Munthe: Illustration for Halvdan Svartes saga, Heimskringla 1899-edition. [Public domain] via Wikimedia Commons
Med herredømme i store deler av Viken ble Halvdan Svarte raskt en mektig konge.
Halvdans neste erobring var Romerike. Etter at han var blitt konge av Romerike havnet han i konflikt med kong Sigtrygg fra Hedmark og brødrene hans. Etter å ha beseiret Sigtrygg og drevet hans bror Øystein ut av Hedmark ble Halvdan møtt av en allianse mellom Øystein og Gudbrand herse fra Gudbrandsdalen, med mål om å drive ham ut av Hedmark. Det kom til slag “på den store øya som ligger i Mjøsa”, hvor Halvdan vant. I fredsforliket gikk Halvdan med på å dele Hedmark. Påfølgende la han under seg Toten, Land og Hadeland, og arvet i tillegg Sogn fra sin svigerfar Harald Gullskjegg da både han, Haralds datter Ragnhild Haraldsdatter og hennes sønn Harald døde i rask rekkefølge.

Halvdan dro så tilbake til Vingulmǫrk. Gandalvsønnene Hysing og Helsing gikk om natten med en hær mot gården til Halvdan, men ble oppdaget. Halvdan rømte til skogs, men kom tilbake med nye styrker og det kom til slag på Eid ved Øyeren, der begge brødrene ble drept mens en tredje, Hake, flyktet til Alvheim. Nå la Halvdan som også var konge over Agder, Sogn, Romerike, Ringerike, halve Vestfold og halve Hedmark (Toten, Land og Hadeland), også under seg hele Vingulmark.

På et senere tidspunkt fikk Halvdan nyss om hvordan Sigurd Hjort, en konge på Ringerike, hadde blitt drept av en berserk fra Hadeland ved navn Hake. Hake hadde deretter plyndret Sigurds rikdommer, bortført hans sønn og datter, og planla bryllup med sistnevnte. Halvdan, som etter Ragnhilds død manglet en kone, sendte sine menn til Hakes gård for å hente Sigurds datter, Ragnhild. Hake led fremdeles av sårene han fikk i kampen med Sigurd og var ute av stand til å gjøre motstand. Da Halvdans menn tok med seg Ragnhild og broren hennes, begikk han selvmord ved å falle på sverdet sitt. Halvdan lot så gjøre til et stort gjestebud og gjorde Ragnhild Sigurdsdatter til dronning.

Halvdan Svartes død
Ifølge både Are Frode og Snorre kan Halvdan Svarte ha bodd på Ringerike eller Hadeland. Når det kommer til Halvdan Svartes død er derimot alle kildene i overensstemmelse. Kongen hadde reist fra et veitsle på Hadeland og valgte å ta en snarvei over Røykensviken i Randsfjorden, der isen ennå ikke hadde gått til tross for at det var blitt vår. Isen sprakk under kongens følge, og den bare 40 år gamle Halvdan druknet sammen med en mengde mennesker.

1024px-halvdan_svarte
Halvdan Svarte drukner i Røykensvik. Erik Werenskiold [Public domain], via Wikimedia Commons
Liket ble fisket opp, men kildene er ikke enige om hvor Halvdan ble gravlagt. I følge den tidligste kilden, Nóregs konungatal, ble han gravlagt på gården Stein i Hole på Ringerike. I følge senere sagaskrivere, blant andre Snorre, ønsket ikke stormenn fra Romerike, Vestfold og Hedmark at Halvdan skulle ligge på Ringerike. Som et kompromiss ble liket stykket opp i fire; hodet ble gravlagt på Ringerike, de resterende tre kroppsdelene fordelt mellom stormennene og hauglagt i deres respektive fylker. I følge Snorre ble alle disse haugene kalt Halvdanshauger.

Rikssamleren Harald Hårfagre

Harald Hårfagre (født ca. 850 og død ca. 931-932) var sønn av Halvdan Svarte og konge fra ca. 865 – ca. 932, men kildene er ikke samstemte om hvem som var moren. De som oftest anføres som hans mor er Halvdans første ektefelle, Ragnhild Haraldsdatter, datter av kong Harald Gullskjegg i Sogn. Noe som tyder på at han arvet makten i Sogn via sin mor. Også diktet Nóregs konungatal, som trolig har Sæmund Frode som kilde, slår fast at Haralds forfedre hadde styrt Sogn. Ólafía Einarsdóttir mente at beretningen i Fagrskinna om at Ragnhild Sigurdsdatter var mora, var laget fordi kong Håkon Håkonsson av utenrikspolitiske grunner ønsket å koble den norske kongeslekten med den danske skjoldungsætten.

Haraldshaugen, National Monument, Haugesund Norway. By PrevinNK at English Wikipedia [Public domain], via Wikimedia Commons
Harald Hårfagre ble hauglagt nær Haugesund. På Haraldshaugen ble det reist et minnesmerke i 1872. By PrevinNK at English Wikipedia [Public domain], via Wikimedia Commons
Norges første enekonge
Ifølge sagatradisjonen var Harald Hårfagre den første konge over hele Norge, gift med den danske kongedatteren, dronning Ragnhild Eriksdatter. Han var rikssamleren som alle senere tronkrevere hevdet å nedstamme fra. Som landets første enekonge har Harald Hårfagre en ruvende plass i norsk historie. Tilnavnet fikk han fordi han skal ha nektet å klippe hår og skjegg før rikssamlingen var gjennomført.

Harald tok kontroll over Viken før han vendte seg mot Trøndelag og Vestlandet.
Etter sin far, Halvdan Svarte kan Harald ha arvet Sogn, Agder, Romerike, Ringerike, Vestfold, Vingulmark, samt deler av Opplandene og halve Hedmark (Toten, Land og Hadeland). Etter at Harald Hårfagre etterfulgte sin far som konge var både Gandalv og hans sønn Hake med på en allianse som angrep Harald Hårfagre. Hake falt, men Gandalv unnslapp. Det skulle komme flere kriger mellom Gandalv og Harald, og til slutt falt Gandalv i slag og Harald overtok hele landet til Raumelv (Gøta elv). Alvheim ble nå erobret av kong Erik Anundsson av Uppsala, men Harald vant snart tilbake kontrollen over området og Alvheim ble innlemmet i Norge.

Harald Fairhair sends his son to king Athelstan. A foster parent was usually of lower rank than the real father, so by doing this, Harald indicated his own status. By Monro S. Orr [Public domain], via Wikimedia Commons
Harald hårfagre sender sin sønn till kong Athelstan. En fosterfar var vanligvis av lavere rang enn faren. På denne måten markerte Harald sin status gjennom å adoptere bort sønnen. Av Monro S. Orr [Public domain], via Wikimedia Commons
Harald vant innpass i Trøndelag i forbund med håløygjarlen Håkon Grjotgardsson, og vendte seg deretter mot Vestlandet. Vi kan rimelig sikkert konstatere at Harald skaffet seg kontroll over hele Vestlandet, dels etter harde kamper, og dels i allianse med lokale makthavere. Det avgjørende slaget stod i Hafrsfjord ved Stavanger ca. 883. Kampen er skildret i et samtidig skaldekvad, Torbjørn Hornkloves (eller Tjodolv fra Kvines) Haraldskvæði. Harald var deretter konge på Avaldsnes til han døde omkring 932.

Sagaen forteller at Harald var en streng herre som påla skatt og «tilegnet seg all odel». Sannsynligvis har det dreid seg både om konfiskering av enkelte motstanderes eiendommer og løsøre og en mer formell tilegnelse av odelen til Norge. For å sikre sitt rike mot vikingangrep sluttet Harald et forbund med kong Athelstan av England.

Eirik Blodøks

Eric Bloodaxe sitting on his throne with Gunnhild Mother of Kings at his side. The man standing up is Egil Skallagrimsson. Christian Krohg [Public domain], via Wikimedia Commons
Eric Bloodaxe sitting on his throne with Gunnhild Mother of Kings at his side. The man standing up is Egil Skallagrimsson. Christian Krohg [Public domain], via Wikimedia Commons
Eirik Haraldsson (født ca. 895, død 952 eller 954 i England). Sønn av Harald Hårfagre og dronning Ragnhild Eriksdatter. Gift med Gunnhild, datter av danekongen Gorm den gamle og søsteren til Harald Blåtann. (Ifølge de norrøne sagaene var hun fra Hålogaland, og fremstilles som trolldomskyndig. Historia Norvegiæ sier derimot at hun var datter av danekongen Gorm). Eirik var far til Harald Gråfell (ca. 935–ca. 970), Gamle Eiriksson (død ca. 960; se NBL1,bd. 4) og Ragnfred Eiriksson (se NBL1,bd. 11).

Eirik var Harald Hårfagres eneste dronningfødte sønn
Harald Hårfagre skal ha hatt en rekke sønner. Kongesagaene navngir til sammen over 20. Blant de rundt 10 utvilsomme er Eirik, og av alle sønnene skal han ha vært den eneste dronningfødte.

Mislykket styreform skapte dårlige forhold mellom Haraldsønnene.
Det var Eiriks byrd som var avgjørende da Harald Hårfagre omkring 930 utnevnte ham til medregent og overkonge over sine brødrene. For å hindre ufred og samtidig foreta en rettferdig fordeling av vanlige regler for arv, sørget Harald for at alle sønnene fikk kongsnavn og også rike i den landsdelen hvor hver enkelt vokste opp. Men samtidig ville Harald opprettholde enheten i riket ved å gjøre Eirik til medregent og overkonge over brødrene. Styreformen lyktes ikke og forholdet mellom Eirik og brødrene ble svært dårlig. Etter det sagaene beretter videreførte Eirik farens harde linje og opptrådte som en undertrykkende konge, også overfor sine brødre. Eiriks væpnede aksjoner mot brødrene kostet flere av dem livet, og skal også ha vakt stor motvilje.

Hvorfor tilnavnet “blodøks”?
Tilnavnet “blodøks” ble belagt på Eiriks egen tid i vers av Øyvind Skaldespiller og Egil Skallagrimsson med bakgrunn i kampen mot hans egne brødre. Fagrskinna derimot forklarer det som følge av det ry Eirik vant på vikingferder. Bildet av Eirik som undertrykker er ellers særlig tydelig i Egilssaga som følge av fiendskapet mellom kongen og Egil Skallagrimsson. Flere av Egils vers om Eirik og sønnene hans preges av en intens motvilje, og Egil kaller kongen for “folkeundertrykker” og “lovbryter”. Samtidig gir Egil i et vers uttrykk for at det er Gunnhild som er den onde ånd bak Eiriks lovbrudd.

Eiriks bedrifter i Viken
Felttog i Halland og Skåne som underkonge for Harald Hårfagre.

Broren, Bjørn Farmann, satt som småkonge i Vestfold og ble drept av Eirik Blodøks. Han kom til Bjørn med et stort følge for å kreve inn skatt for faren. Bjørn gikk ikke med på dette, fordi tradisjonen var at han selv leverte skatten, eller at han sendte menn med den. Det oppsto en trette mellom brødrene da Eirik ville ha mat og ly for mennene sine, og det endte med at Eirik dro ut av byen. Bjørn dro så til kongsgården Sæheim. På natta fulgte Eirik etter og omringet huset. Bjørn og hans menn kom ut, og det ble kamp mellom de to brødrene og deres menn. Bjørn falt, og Eirik tok godt for seg av hans eiendeler. Dette ga Eirik et dårlig rykte i Viken.

Broren, Olav Haraldsson Geirstadalf (født ca. 890, død 934) ble gjort til småkonge av Vingulmark av sin Harald Hårfagre, og arvet Vestfold etter Bjørn Farmann. Ifølge Snorre skal Olav etter sin fars død ha utropt seg til konge av Østlandet og alliert seg med halvbroren Sigrød Haraldsson mot Eirik Blodøks. De tre kongene møttes i kamp utenfor Tønsberg. Olav og Sigrød tapte og ble begge drept der.

Et kvad av Glum Geirason, som blant annet skal ha handlet om Eiriks vikingferder, er dessverre tapt.

Coin minted at York, 947 x 954. Obverse legend reads ERIC REX (Eric 'Bloodaxe'), reverse: moneyer Radulf. Herbert Appold Grueber (1846-1927). Handbook of the Coins of Great Britain and Ireland in the British Museum. London, 1899. Plate 1, coin no. 119 (described at p. 21). By Clarendon Press (photographer not named) [Public domain], via Wikimedia Commons
Coin minted at York, 947 x 954. Obverse legend reads ERIC REX (Eric ‘Bloodaxe’), reverse: moneyer Radulf. Herbert Appold Grueber (1846-1927). Handbook of the Coins of Great Britain and Ireland in the British Museum. London, 1899. Plate 1, coin no. 119 (described at p. 21). By Clarendon Press (photographer not named) [Public domain], via Wikimedia Commons
Eirik rømte til England og ble konge i York.
Eiriks samlede regjeringstid i Norge ble kort, ca. fem år, det vil si bare to–tre år i tillegg til årene han skal ha regjert sammen med faren.

Eirik rømte til England omtrent samtidig med at Hårfagres yngste sønn, halvbroren Håkon den Gode Adalsteinsfostre vendte hjem til Norge. Eirik tilbrakte de siste 20 årene av sitt liv utenfor Norge.

I den angelsaksiske krønike er Eirik nevnt som northumbrisk konge i York. I 948 ble vikingriket York angrepet av Wessex-kongen Eadred, som hadde hatt kontroll over området tidligere i 940-årene, angivelig fordi northumbrerne nå hadde tatt Eirik til konge. Til slutt lyktes det for Eadred å erobre Northumbria idet Eirik falt i 954. Kronologien i de engelske kildene er likevel uklar, og det er mulig at Eirik bare var konge i York i tidsrommet 950–52, slik P. Sawyer har fremholdt. Det er bevart mynt – med innskriften “Ericus Rex” – som Eirik lot slå mens han var konge i York i Nordøst-England..

Fortsettelse følger…


Viken, or the area around the Oslo Fjord, has a unique cultural heritage that must be preserved and disseminated. In this series we will try to shed light on the struggle for supremacy in this important area during the Viking era.

Part 2 – The Unification of Norway

The father of kings

Halvdan Svarte (Halvdan The Black, borned about 820, dead around 860). According to Snorre Sturluson Halfdan grew up with his mother, Queen Åsa Haraldsdatter in Agder. Fathers genus came from Ynglingeætten. Some believe that he was nicknamed “Black” because of his dark beard and hair. Halvdan was married to Ragnhild Haraldsson, daughter of King Harald Gullskjegg of Sogn. When Halvdan was 18 years old he received the kingdom in Agder, short after he traveled to Vestfold and shared the kingdom there with his brother Olav Geirstadalv Gudrødsson. That autumn he went with an army to Vingulmǫrk against King Gandalf Alvgeirsson. According to Snorre several battles stood between King Gandalf and Halvdan Svarte. The dispute between them ended with a settlement where Halvdan got back the half of Vingulmǫrk his father Gudrød in his time had received in dowry.

Gerhard Munthe: Illustration for Halvdan Svartes saga, Heimskringla 1899-edition.
Gerhard Munthe: Illustration for Halvdan Svartes saga, Heimskringla 1899-edition. [Public domain] via Wikimedia Commons
With domination in large parts of Viken, Halvdan the Black quickly became a mighty king.
Halvdans next conquest was Romerike. After he became king of Romerike he got into conflict with King Sigtrygg from Hedmark and his brothers. After defeating Sigtrygg and driven his brother Øystein out of Hedmark, Halvdan was met by an alliance between Øystein and Gudbrand Herse from Gudbrandsdalen, aiming to drive him out of Hedmark. It came to battle “on the big island located in Mjøsa”, where Halvdan won. In the following peace settlement Halvdan shared Hedmark between them. Halvdan claimed Toten, Land and Hadeland. Soon after he also inherited Sogn. His father in law, Harald Gullskjegg, his wife Ragnhild and his son Harald parished in quick succession.

Halvdan went back to Vingulmǫrk. Gandalvsønnene Hysing and Helsing walked at night with an army against Halvdans farm, but was discovered. Halvdan ran away, but came back with new strengths and it came to battle on Eid at Øyern, where both brothers were killed while a third, Hake, fled to Alvheim. Now Halfdan was king of Agder, Sogn, Romerike, Ringerike, vingulmark, half of Vestfold and half of Hedmark (Toten, Land and Hadeland).

Later Halvdan heard how Sigurd Hjort, a king in Ringerike, had been killed by a berserker from Hadeland named Hake. Hake had plundered Sigurd, abducted his son and daughter and planned a wedding. Halvdan, who after Ragnhilds death needed a wife, sent his men to Hakes farm to free Sigurds daughter. Hake was still suffering from the wounds he received in battle with Sigurd and was unable to resist. When Halvdans men took Ragnhild and her brother with them, he committed suicide by falling on his sword. Halvdan held a great feast and made Ragnhild Sigurdsdotter his Queen.

Halvdan The Blacks death
According to Are Frode and Snorre, Halvdan lived in Ringerike or Hadeland. But when it comes to his death, however, all sources are in compliance. The king had traveled from a feast in Hadeland and decided to take a shortcut across Røykensviken in Randsfjorden, where ice had not yet passed despite that it was spring. The ice cracked under the king, and the 40-year-old Halvdan drowned along with a multitude of people.

1024px-halvdan_svarte
Halvdan the Black drownes in Røykensvik. Erik Werenskiold [Public domain], via Wikimedia Commons
The body was fished out, but sources disagree on where Halvdan was buried. According to the earliest sourceNóregs konungatal, he was buried on the farm Stein in Hole in Ringerike. According to recent saga writers, among others Snorre, big men from Romerike, Vestfold and Hedmark didn´t want Halvdans body to lie in Ringerike. As a compromise, the body was split in four; his head was buried in Ringerike, the remaining three limbs was divided between nobles and buried in their respective counties. According to Snorre, all these mounds are called Halvdanhauger.

The founder of Norway

Harald The Fairhair (born about 850 and died around 931-932) was the son of Halfdan The Black. He was king around 865 – 932, but the sources are not unanimous about who his mother was. They mostly states that his mother is Halvdans first wife, Ragnhild Haraldsdatter, suggesting that he inherited power in Sogn through her. Also the poem Nóregs konungatal states that his ancestors had ruled in Sogn.

Haraldshaugen, National Monument, Haugesund Norway. By PrevinNK at English Wikipedia [Public domain], via Wikimedia Commons
Harald was buried near Haugesund. On Haraldshaugen a monument was made in 1872. By PrevinNK at English Wikipedia [Public domain], via Wikimedia Commons
Norway’s first sole king
According to saga tradition Harald was the first sole king of Norway. He was married with the Danish princess, Queen Ragnhild Eriksdatter. As the country’s first sole king Harald Fairhair has a towering place in Norwegian history. He got his nickname because he allegedly refused to cut his hair and beard before the unification Norway was completed.

Harald took total control of Viken before he turned against Trøndelag and Vestlandet.
Harald inherited a large kingdom after his father Halfdan the Black. He ruled among others in Sogn, Oslo, Romerike, Ringerike, Vestfold, Vingulmark, and parts of Oppland and Hedmark. After Harald inherited his father, both Gandalf and his son Hake made an alliance and attacked Harald. Hake fell, but Gandalf escaped. It was several battles between Gandalf and Harald, but finally Gandalf fell in battle and Harald conquered Álfheimar, all the way to Raumelv (Gøta river in todays Sweden). Shortly after King Erik Anundsson of Uppsala conquered Álfheimar, but Harald soon regained control of the area and Álfheimar was incorporated in Norway.

Harald Fairhair sends his son to king Athelstan. A foster parent was usually of lower rank than the real father, so by doing this, Harald indicated his own status. By Monro S. Orr [Public domain], via Wikimedia Commons
Harald Fairhair sends his son to king Athelstan. A foster parent was usually of lower rank than the real father, so by doing this, Harald indicated his own status. By Monro S. Orr [Public domain], via Wikimedia Commons
Harald cooperated with håløygjarlen Hakon Grjotgardsson in Trøndelag, before turning towards the West Coast. It is reasonably certain that Harald gained control over Trøndelag and the west coast, partly by fierce fighting and partly in alliance with local rulers. The decisive battle was held in Hafrsfjord near Stavanger around 883. The battle is depicted in a contemporary skaldic poem, Torbjørn Hornkloves (or Tjodolv fra Kvines) Haraldskvæði.

Harald was king at Avaldsnes until he died around 932. The saga has it that King Harald was a strict ruler with high taxes, he confiscated his opponents properties and introduced a formal dedication of udal rights in Norway. To secure his kingdom, Harald made an alliance with King Athelstan of England.

Eirik Bloodaxe

Eric Bloodaxe sitting on his throne with Gunnhild Mother of Kings at his side. The man standing up is Egil Skallagrimsson. Christian Krohg [Public domain], via Wikimedia Commons
Eric Bloodaxe sitting on his throne with Gunnhild Mother of Kings at his side. The man standing up is Egil Skallagrimsson. Christian Krohg [Public domain], via Wikimedia Commons
Eirik Haraldsson (Born about 895, died 952 or 954 in England). Son of Harald and Queen Ragnhild Eriksdatter. Married to Gunhild, the daughter of the Danish king Gorm the Old and the sister of Harald Bluetooth). (According to the Norse sagas, she was a sorcerer from Hålogaland. Historia Norwegiæ says, however, that she was the daughter of the Danish king Gorm). Eirik was the father of Harald Gråfell Eiriksson, Gamle Eiriksson and Ragnfred Eiriksson.

Eirik was Haralds only queen born son.
Harald should have had a number of sons. Among the approximately 10 undoubted sons, Eirik was the only one borned by a queen.

Unsuccessful government created bad relations between Harald’s sons.
It was Eric’s birth which was essential when Harald in 930 appointed him co-regent and king over his brothers. To make a fair distribution following the normal rules of inheritance, Harald gave all his sons the title king in the region where each one grew up. But at the same time Harald would maintain the united kingdom by making Eirik co-regent and king above his brothers. This was unsuccessful and the relationship between the brothers became very bad. According to the sagas, Eirik continued his father’s hard-line and acted as an oppressive king also against his brothers. Eirik’s armed actions against his brothers cost several of them their lives, and shall also have attracted considerable reluctance.

Why the nickname “Bloodaxe”?
The nickname was coated on Eric’s own time in verse by Øyvind Skaldespiller and Egill Skallagrímsson based on the fight against his own brothers. Fagrskinna however explains the nickname as a result of the reputation Eirik won on Viking expeditions. The image of Eirik who oppress is otherwise particularly evident in Egils saga as a result of the enmity between the king and Egill Skallagrímsson. Several of Egils verse about Eirik and his sons are characterized by an intense dislike, and Egil call the king an offender. In one verse Egil also states that it is Gunhild who is the evil spirit behind Eirik’s offenses.

Some of Eirik‘s campaigns in Viken
A raid in Halland and Skåne as king Harald’s co-regent

Bjørn Farmann was king in Vestfold but was killed by his brother Eirik Bloodaxe. Eirik came to Bjørn with a huge following to collect taxes for Harald. Bjørn didn´t accept this, because the tradition was that he himself should deliver the treasure, or that he sent men along with it. There was a strife between the brothers when Eirik would have food and shelter for his men, and it ended with Eirik leaving town. Bjørn then went to his farm Sæheim. At night  Eirik surrounded the house, and when Bjørn and his men came out there was a fight between the two brothers and their men. Bjørn fell, and Eirik plundered his belongings. This gave Eirik a bad reputation in Viken.

Olav Haraldsson Geirstadalf (born about 890, died 934) was king of vingulmark and inherited Vestfold after Bjørn Farmann. According to Snorre, Olav after his father’s death proclaimed himself king of eastern Norway, and allied with his half-brother Sigrød Haraldsson against Eirik Bloodaxe. The three kings met in a battle outside Tønsberg. Olav and Sigrød lost and both were killed.

A poem by Glum Geirason about Eric’s Viking expeditions, is unfortunately lost.

Coin minted at York, 947 x 954. Obverse legend reads ERIC REX (Eric 'Bloodaxe'), reverse: moneyer Radulf. Herbert Appold Grueber (1846-1927). Handbook of the Coins of Great Britain and Ireland in the British Museum. London, 1899. Plate 1, coin no. 119 (described at p. 21). By Clarendon Press (photographer not named) [Public domain], via Wikimedia Commons
Coin minted at York, 947 x 954. Obverse legend reads ERIC REX (Eric ‘Bloodaxe’), reverse: moneyer Radulf. Herbert Appold Grueber (1846-1927). Handbook of the Coins of Great Britain and Ireland in the British Museum. London, 1899. Plate 1, coin no. 119 (described at p. 21). By Clarendon Press (photographer not named) [Public domain], via Wikimedia Commons
Eirik fled to England, and became king of York
Eirik’s total reign in Norway was short, only aound five years, or two or three years in addition to the years he ruled together with his father.

Eirik fled to England just as Harald’s youngest son, his own half brother Haakon the Good Adalsteinsfostre returned to Norway. Eirik spent the last 20 years of his life outside Norway.

In the Anglo-Saxon Chronicle, Eirik is mentioned as king of York. In 948 the Viking kingdom York was attacked by Wessex’s king Eadred, who had control of Northumbria earlier in the 940s, apparently because the Northumbrians had taken Eirik as their king. Finally Eadred conquered Northumbria as Eirik fell in 954. The chronology in the English sources are still unclear, and it is possible that Eirik only was king in York in the period 950-52 like P. Sawyer has asserted. It is after all preserved coins – minted at York with the inscription “Eric Rex”. 

To be continued…

Sources:
https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Halvdan_Svarte
https://no.wikipedia.org/wiki/Halvdan_Svarte
https://no.wikipedia.org/wiki/Gandalv_Alvgeirsson
https://snl.no/Harald_Hårfagre
https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Hårfagre
https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Haraldsson_Geirstadalf
Kilde: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Bjørn_Farmann
https://nbl.snl.no/Eirik_1_Haraldsson_Blod%C3%B8ks

Other sources:
Snorre Sturlason, Harald Hårfagres saga (Heimskringla), kap. 21
Harald Hårfagres saga, kap. 34
Harald Hårfagres saga, kap. 44
Halvdan Svartes Saga
Egilssaga
Fagrskinna
Historia Norvegiæ
Snorre Sturlason: Heimskringla
G. Storm (red.): Monumenta historica Norvegiæ,1880 (bl.a. Historia Norvegiæ og Theodoricus monachus)
Finnur Jónsson (red.): Den norsk-islandske skjaldedigtning,B. Rettet tekst, bd. 1, København 1912 f.
H. Koht: biografi i NBL1,bd. 3, 1926
d.s.: “Når levde Harald Hårfagre og sønene hans?”, i HT,bd. 27, 1927, s.146–169
Ólafia Einarsdóttir: “Dateringen af Harald hårfagers død”, i HT,bd. 47, 1968, s. 15–34
E. M. Stenton: Anglo-Saxon England,Oxford 1975
D. Whitelock (red.): English Historical Documents,vol. 1, London 1979
K. von See: “Zwei eddische Preislieder: Eiríksmál und Hákonarmál”, i d.s.: Edda, Saga, Skaldendichtung. Aufsätze zur skandinavischen Literatur des Mittelalter, Heidelberg 1981, s. 318–328
P. Sawyer: “The Last Scandinavian Kings of York”, i Northern History,vol. 31, 1995, s. 39–44

INGEN KOMMENTARER