Hjem Nyheter Viking Jewellery from Norway’s first city

Viking Jewellery from Norway’s first city


At Kaupang in Tjølling near Larvik (Vestfold) lies the remains of Norway’s first city, Skiringssal Kaupang. The city was founded around 800, roughly at the same time as Norwegian vikings attacked Lindisfarne.

Norsk tekstVelg norsk tekst

Site of Norway’s oldest urban settlement – Kaupang, Larvik. Photo: Mahlum.

The word “Kaupang” is old Norse for market-place. Skiringssal Kaupang in Vestfold was the first Kaupang in Norwegian history.

Skiringssal is a complex name, “Skirings” means the bright and shiny, while ‘sal’ means hall. Many therefore believe that the name refers to the norse god, Frøy and – the shining hall.

Skiringssal or ‘Sciringes heal’ may have been the name of the aristocratic hall that archaeologists have found on the farm Huseby one kilometer north of Kaupang. The size of the house (33 x 10 meters) and objects found in the tuft, show that this was the guild hall of a powerful chieftain. Much indicates that this was king Øysten Fret’s hall, which many believe may be buried at Mølen.

Site of hall building, Kaupang. Photo: Colliekar (Eget verk). CC BY-SA 4.0

A border town in the kingdom of Denmark

Denmark had an established kingdom long before Norway, and of course did its utmost to control ‘Norvegr’ and all other major trade routes at this time. Skiringssal Kaupang or ‘Sciringes heal’ was undoubtedly under Danish supremacy when the city was founded. This is also confirmed in the royal Franconian annals from 813.

Ottar’s story mentions ‘Norvegr’ for the first time

Ottar’s journey is the only written source that mentions Skiringssal Kaupang. The chief and trader Ottar describes his journey along ‘Norvegr’ from Hålogaland (northern Norway) to ‘Sciringes heal’, to Hedeby around 890. During this time, Skiringssal Kaupang was probably on Norwegian hands, under the protection of King Harald The Fairhair.

Ottar from Hålogaland’s journey along the Norwegian coast in the 890s. Ottar visited Skiringssal and Hedeby before he came to Alfred of Wessex in London where he told about the journey. Author: Finn Bjorklid. CC BY-SA 3.0

The excavations surprised the archaeologists

The unveiling of Skiringssal Kaupang began with Charlotte Blindheim’s archaeological research in the years 1956-1967. At that time it was believed that it concerned a seasonal trading area. In the years 2000-03 there was implemented new, extensive excavations under the leadership of Dagfinn Skre. It was found remains of houses, roads, piers and production of various kinds. In all uncovered more than 10,000 artifacts; from glass beads to coins, molds, bronze fittings and costume buckles, pottery and combs.

The work is still ongoing and continue to give us new knowledge about the Viking Age. The findings testify a resident and vibrant community, with widespread contact throughout Northern Europe. The town was built during the first decade of the 800s and stretched in a 500-meter belt along Kaupangs western side.

The town may have had 600-800 inhabitants and was abandoned sometime in the 900s. We still do not know why, but it may be due to new trade routes or perhaps new power concentrations in the area.

At Kaupang there are currently Viking houses, blacksmiths, jewelery foundries, tasty Viking food, enthusiasm, knowledge and activity days! For timetable and program, read more on http://vikingbyen.org/

International trade and production

The archaeological findings indicate that Skiringssal Kaupang was one of Scandinavia’s first trading places in an international trading network. There was permanent settlement and a living production community where skilled craftsmen both manufactured and traded goods of both domestic and foreign goods.

Large production of handicraft products

The findings indicate the production of handicraft products such as jewelry and textiles, tools, weapons, ceramics and glass, as well as the preparation of clay moulds, cookware and small items such as molds for metal objects. Large quantities of crucibles, metal residues, jewelery in lead and more precious metals, suggest that several silver- and goldsmiths was part of everyday life at Kaupang.

Generally about Viking Jewels

Viking jewels in general were often very skilled made with stylistic and geometric patterns, as well as pictures of nature, animals and mythology. A wide range of materials were used from iron and lead to silver and gold, and the jewelry often reflected the social status of the wearer or the meaning behind the jewelry. They where often linked to faith and magic powers.

The jewels have a special design that was unique to the Vikings and their culture, and they have given archaeologists and historians a lot of important information about the culture and life in the Viking era. The jewels told something about everything from status and profession, to magic powers.

Replica Jewellery based on real findings from Skiringssal Kaupang

Goldsmith Anne-Mette Høisæther in Expo Arte has developed Kaupang Jewellery in collaboration with The Museum of Cultural History, Vikingskipshuset in Oslo.

The original from the early Viking Age (800-900s) is cast in lead. It is probably made by craftsmen in Kaupang because it was not completed, the casting channel is still there.

The pattern itself is well-known from the Continent. That craftsmen in Kaupang produced objects with a continental motive, showing Kaupang’s close contact with Europe.

It is uncertain what the finished object was meant to be, perhaps a jewelery or buckle.




The original from the early Viking Age (800-900s) is cast in lead.

Perhaps it’s made in Kaupang – a regular Viking miniature combat axe.

Amulets designed as miniature figures were used for their magical powers.

Miniature axes are rare. Only a few are found in Viking graves.

The original from the early Viking Age (800-900s) is cast in bronze. It has been part of the decoration on a buckle, where two equal rams face each other with a crown-like knot in the middle. The long horns give the figure a special artistic touch in line with the rich artistic style of the time.

The buckle was used by women to hold the dress together at the neck. This special design is rare, but known from the viking town of Birka, Sweden.

The original buckle is cast in bronze. The buckle has probably been used to hold a robe or dress.

It is a highly stylized, artistic reproduction of a four-footed animal in the older Oseberg style, and is particularly similar to a figure on one of the sledges in the Oseberg findings. The similarity may indicate local production.

A piece of the buckle is broken off (the fracture is visible) and repaired on the back with a bronze plate soldered (can not be seen on the copy). The buckle is one of the finest discoveries in Kaupang and a good example of art at the entrance to the Viking era in the 700-800s. The goldsmiths have liberated themselves from the legacy of the continent and developed their own style.

The original was a horse buckle cast in bronze, found at Hedrum near the Viking town Kaupang. The horse in a canter with a curved neckline indicates that it belongs to the family of north European horse figures from 700-800 AD. The horse is important in the Viking mythology, blood and meat from horse was often used during religious celebrations. The horse was sometimes even buried together with its owner.

Horse figures were used as amulets for their magical powers, this buckle may have had such a function.

The original was cast in lead. It is a model for making moulds in clay, probably for casting a mount or jewelry. Four crosses put together make up the pattern.

The original, datet to 800-900 AD, is slightly damaged with the top of one of the crosses missing on one side. This is reflected in the reproduction as well.

The original from the early Viking Age (800-900s) is cast in lead. It is possibly also manufactured in Kaupang, since casting molds have been found for similar weight units there.

Several weight units with the same cylindrical shape are found in Kaupang, but few of them are decorated.

The weighing unit weighs 8 grams or 1 “ertog”, which was a common weight unit in the Viking era.

Jewels from KAUPANG JEWELLERY can be purchased at vikingr.news, Vikingskipshuset in Oslo, NTNU Science Museum and at the Coastal Museum of Nord-Trøndelag.

Dealer Information
Sales Agent Espen Oddhaug represents the collection KAUPANG JEWELLERY. E-mail: espen.oddhaug@gmail.com, tel: +47 41 55 01 05.


Choose English text!

På Kaupang i Tjølling ved Larvik (Vestfold) ligger restene etter Norges første by, Skiringssal Kaupang. Byen ble grunnlagt omkring år 800, omtrent på samme tid som Sunnmøringene innledet vikingtiden med angrepet på Lindisfarne.

Ordet “Kaupang” er norrønt for kjøpstad eller handelsplass. Skiringssal Kaupang i Vestfold var den første Kaupang i norsk historie.

Skiringssal er et sammensatt navn, “skiring” betyr den lyse og skinnende, mens “sal” betyr hall. Mange mener derfor at navnet refererer til guden Frøy – den lysende sin hall.

Skiringssal kan ha vært navnet på den aristokratiske hallen som ar­keo­log­e­ne har funnet på gården Huseby én kilometer nord for Kaupang. Størrelsen på huset (33 x 10 meter) og gjenstander funnet i tuften, viser at dette var gildehallen til en mektig høvding. Mye tyder på at dette var småkongen Øysten Fret som mange tror kan være begravet på Mølen.

En grenseby i danekongens rike

Danmark hadde et etablert kongerike lenge før Norge, og gjorde selvfølgelig sitt ytteste for å kontrollere ‘Norvegr’ og alle de andre store handelsveiene på denne tiden. Skiringssal Kaupang var utvilsomt under dansk overherredømme når byen ble grunnlagt. Dette bekreftes også i de kongelige frankiske annaler fra 813.

Ottars beretning nevner ‘Norvegr’ for første gang

Ottars beretning til Kong Alfred av Wessex er den eneste skriftlige kilden som nevner Skiringssal Kaupang. Høv­din­g­en og handelsmannen Ottar beskriver sin reise langs ‘Norvegr’ fra Hålogaland (nordnorge) til kaupangen i ‘Sciringes heal’, til Hedeby rundt år 890. På denne tiden var Skiringssal Kaupang sannsynligvis på norske hender, under beskyttelse av Harald Hårfagre.

Utgravningene overrasket arkeologene

Avdekkingen av Skiringssal Kaupang begynte med Charlotte Blindheims arkeologiske undersøkelser i årene 1956-67. På den tiden trodde man at det dreide seg om en sesongmessig handelsplass. I årene 2000-03 ble det gjennomført nye, omfattende utgravninger under ledelse av Dagfinn Skre. Det ble funnet rester etter hus, veier, brygger og produksjon av diverse slag. I alt fant man over 10 000 gjenstander; fra glassperler til mynter, støpeformer, bronsebeslag og draktspenner, keramikk og kammer.

Internasjonal handel og produksjon

De arkeologiske funnene tyder på at Skiringssal Kaupang var et av Skandinavias første handelsknutepunkter i et internasjonalt handelsnettverk. Det var fast bosetting og et levende produksjonssamfunn der dyktige håndverkere både tilvirket og omsatte varer av både hjemlig og fremmed gods.

Serieproduksjon av håndverksprodukter

Funnene tyder på serieproduksjon av håndverksprodukter som smykker og tekstiler, samt produksjon av redskaper, våpen, keramikk og glass, samt bearbeiding av kleberstein til gryter, kokekar og småsaker som fiskesøkker og støpeformer for metallgjenstander.
Funn av store mengder smeltedigler, metallrester, smykker i bly, draktsmykker for folk flest, og smykker i edelt metall, tyder på at flere finsmeder var en del av hverdagslivet på Kaupang.

Generelt om vikingsmykker

Vikingsmykker generelt var ofte meget dyktig laget med stilistiske og geometriske mønster, samt bilder av natur, dyr og mytologi. Det ble benyttet et vidt spekter av materialer fra jern og bly til sølv og gull, og smykkene gjenspeilet gjerne den sosiale statusen til bæreren eller meningen bak smykket. Mange av vikingsmykkene var knyttet til tro eller magisk krefter.

Smykkene har et spesielt design som var unikt for vikingene og deres kultur, og de har gitt arkeologer og historikere mye viktig informasjon om kulturen og levesettet i vikingtiden. Smykkene fortalte noe om alt fra status og yrke, til å ha magiske krefter.

Replika smykker basert på funn fra Skiringssal Kaupang

Gullsmedmester Anne-Mette Høisæther i Expo Arte har utviklet smykkekolleksjonen Kaupang Jewellery i samarbeid med Kulturhistorisk Museum, Vikingskipshuset i Oslo.

Originalen fra tidlig vikingtid (800-900-tallet) er støpt i bly. Den er trolig støpt av håndverkere i Kaupang fordi den ikke er gjort ferdig, støpekanalen er der fortsatt.

Det er usikkert hva den ferdige gjenstanden var ment å bli, kanskje et smykke eller en spenne.

Selve mønsteret er velkjent fra Kontinentet. At håndverkere i Kaupang produserte gjenstander med kontinentalt motiv, viser Kaupangs nære kontakt med Europa.




Originalen fra tidlig vikingtid (800-900-tallet) er støpt i bly. Kanskje er den også laget der, en vanlig vikingtids stridsøks i miniatyr.

Miniatyrøkser er sjeldne. Bare noen få er funnet i vikingtidsgraver.

Amuletter utformet som miniatyrfigurer ble brukt for sin magiske kraft.

Originalen fra tidlig vikingtid (800-900-tallet) er støpt i bronse. Den har vært en del av dekorasjonen på en spenne, hvor to like bukker står vendt mot hverandre med en kronelignende knopp i midten. De lange hornene gir figuren et spesielt artistisk preg i tråd med tidens rike kunstneriske stil.

Spennen ble brukt av kvinner for å holde kjolen sammen ved halsen. Denne spesielle utformingen er sjelden, men kjent fra vikingbyen Birka i Sverige.

Originalen er en spenne støpt i bronse. Spennen har trolig vært brukt til å holde sammen en kappe eller kjole.

Det er en sterkt stilisert, artistisk gjengivelse av et firefotet dyr i eldre Osebergstil, og ligner spesielt en figur på en av sledene i Oseberg-funnet. Likheten kan tyde på lokal produksjon.

Et stykke av spennen er brukket av (bruddet er synlig) og reparert på baksiden med en bronseplate som er loddet på (kan ikke sees på kopien). Spennen er et av de fineste funnene i Kaupang og et godt eksempel på kunsten ved inngangen til vikingtiden på 700-800-tallet. Norrøne kunstnere har her frigjort seg fra arven fra Kontinentet og utviklet sin egen stil. De typiske gripedyrene spiller en sentral rolle i den særegne kunsten i vikingtiden.

Originalen er en spenne i bronse, funnet på Hedrum i nærheten av Vikingbyen Kaupang. Hesten er i galopp med en buet hals som viser at den tilhører en nord-europeisk hesterase fra 700-800 e. Kr.

Hesten er viktig i vikingens mytologi, blod og kjøtt fra hest ble ofte brukt under religiøse feiringer. Hesten ble noen ganger begravet sammen med sin eier.

Hestefigurer ble brukt som amuletter for deres magiske krefter, denne spennen kan ha hatt en slik funksjon.

Originalen fra tidlig vikingtid (800-900-tallet) er støpt i bly. Det er en modell for å støpe i leire, sannsynligvis for å støpe en montering eller smykker.

Fire kors som krysser hverandre utgjør mønsteret.

Originalen er litt skadet, toppen av en av korsene mangler på den ene siden. Dette gjenspeiles også i kopien.

Originalen fra tidlig vikingtid (800-900-tallet) er støpt i bly. Den er muligens også produsert i Kaupang, siden det er funnet støpeformer til lignende vektlodd der.

Flere vektlodd med samme sylindriske form er funnet i Kaupang, men få av dem er dekorert.

Vektloddet veier 8 gram eller 1 “ertog”, som var en vektenhet i vikingtiden.

Smykker fra KAUPANG JEWELLERY kan kjøpes på vikingr.news, på vikingskipshuset i Oslo, NTNU Vitenskapsmuseet og kystmuseet i Nord-Trøndelag.

Sales Agent Espen Oddhaug representerer kolleksjonen KAUPANG JEWELLERY. Ta kontakt for forhandlerinformasjon på Epost: espen.oddhaug@gmail.com, tlf : +47 41 55 01 05.